This is fucking poetry, man!

"Det er ein varm og sveitt dag. Lyset er i ferd med å bli skrudd frå gult til kvitt. Det har vore ein sommar med mykje regn. Folk har sutra som småungar, men eg liker regn. Eg liker regn og håplause politikarar. Då har du motstand, ikkje sant? Du treng den motstanden, noko å forakte, noko å hate, ellers blir alt meiningslaust.

Eg klatrar opp på sykkelen til mor mi og trør ned mot sentrum. Kvar skal eg eigentlig leite? Come out and find the one that you love and who loves you. Det er faen ikkje så enkelt."

Fra novellen "Syng meg i søvn", fra Bikubesong, av Frode Grytten.

Arbeit macht frei

Melding fra Pedro Jakobsen til Formann Gullfisk:

"Stiller meg noe tvilende til at unge herr Sæteren kom seg på jobb imorges. Tidspunktet jeg ble forsøkt oppringt i natt tilsier at det ble relativt fuktig:)"

Men joda. Formann Gullfisk stilte på jobb klokken ti over åtte. Klokken ti måtte han derimot spørre sjefen om han kunne ta kvelden. Det kunne han. Bra sjef, bra sjef.

Fascination for creation

Sensation creates:

Frustration
Fascination
Masturbation
Concentration
Penetration
Moderation

Vinteren! Nå er den her igjen..

Til stor jubel for de notorisk optimistiske menneskene og antageligvis ett ukjent antall barnehager. Perfekt timing for den såkalte julestemningen, det ene halmstrået av positivitet vi nordmenn tviholder på fra sommeren pakker sammen og sier takk for denne gang som oftest i løpet av August en gang.

Om nettopp du er en av disse vinterelskende, julestemningsforkjemperne så anbefaler jeg deg å avslutte lesningen av dette nå, jeg har nemlig tenkt å feire mitt inntog på denne bloggen med å slå beina under denne myten at vi nordmenn faktisk liker vinteren.

For hva er egentlig positivt med vinteren?

- Kuldegradene?

- Mørket?

- Snøen?

- At kollektivtraffikken er enda litt mer forsinket enn vanlig?

- At man må pakke seg inn i flere kilo med klær?

- At man mister følelsen i fingertupper, føtter og ører av å gå seg en tur?

Vel?

Jeg skal være villig til å kjøpe, (riktignok billig) at det av å til kan være ganske behagelig å sitte innendørs i ett varmt rom å se hvit snø lyse opp en ellers mørk og trist kveld.

Men hvor gøy er egentlig dette? Er det så gøy at man stresser av gårde fra jobb og skole for å sette seg i vndusposten i gode to måneder?

Neppe!

For ikke å snakke om alle disse isdekkede fortauene og gatene vinteren fører meg seg, er det virkelig gøy å risikere å slå seg halvt i hjel bare for å komme seg på jobb eller skole? Eller når man kanskje lettere ustø på foten skal bevege seg hjem fra ett hyggelig selskap?

Greit!

I forbindelse med ustø på foten og hyggelige selskap er jo dette en reel trussel, men det er jo tross alt en ”året rundt” trussel og noe man kanskje i større grad kan ta kontrollen over selv?

Snøen er hvit når den faller og blir farget brun av forurensning og kommunal salting idet den treffer bakken, vakkert?

Neppe!

La snøen falle der ingen bor eller i det minste i mindre bebygde strøk!

Da kan alle dere som på død å liv skal oppleve denne snøen reise etter den mens vi som trives langt bedre med fast grunn under føttene trampe rundt på den trygge asfalten i byen…

Takkfordet!

Konklusjonen om mobilselskaper

I sommer byttet jeg mobilselskap.

Mitt Chess-abonnement oppførte seg som det ville, og ofte ikke i det hele tatt. Jeg opplevde at Chess sugde kuk, rett og slett.

Derfor byttet jeg til Netcom, og håpet på en ny hverdag. Ikke generelt, men mobilmessig. Det har ikke skjedd. Den nye hverdagen har glimret med sitt fravær. I går var jeg uten tilkobling til verden stort sett hele dagen. Netcom sugde kuk, rett og slett.

Konklusjonen er enkel, banal, men sjokkerende. Alle mobilselskaper suger kuk.

Obama

Fra Obamas tale i Oslo Rådhus, i dag, 10.12.09.

"So let us reach for the world that ought to be - that spark of the divine that still stirs within each of our souls. Somewhere today, in the here and now, a soldier sees he's outgunned but stands firm to keep the peace. Somewhere today, in this world, a young protestor awaits the brutality of her government, but has the courage to march on. Somewhere today, a mother facing punishing poverty still takes the time to teach her child, who believes that a cruel world still has a place for his dreams.

Let us live by their example. We can acknowledge that oppression will always be with us, and still strive for justice. We can admit the intractability of depravation, and still strive for dignity. We can understand that there will be war, and still strive for peace. We can do that - for that is the story of human progress; that is the hope of all the world; and at this moment of challenge, that must be our work here on Earth."

Hele talen finner man her

Livet // Døden

Ved stenging av hytta før vinteren, fant jeg dette, eller denne, i isen i bøtta bak hytta.

















Kanskje la han eller hun ut på sin siste svømmetur, i den tro at det var en vanlig morgen, og at hans eller hennes vanlige morgenbad skulle få dagen igang, og han eller hun hoppet kanskje uti, blid, men trøtt, og i det han eller hun var på vei over, første lengden, satte minusgradene inn, og han eller hun var fanget, og kroppen stivnet, sakte, men sikkert. Livet er ett øyeblikk.

Flere bilder finnes. Han eller hennes død er dokumentert.