The logos of our time

"Driving at night into the town of Athens, Ohio (pop.3450), four bright coloured signs stood out in the darkness- "Gas", "Drugs", "Beauty", "Food". Here, I thought, is the ultimate, the logos of our time, presented in sublime simplicity. It was like a vision in which suddenly all the complexity of life is reduced to one single inescapable proposition. These signs could have shone forth as clearly in Athens, Greece, as in Athens, Ohio."

Malcolm Muggeridge, 1958.

Så jævla meningsløst!

Lørdag 20 Mars på utestedet «fru Hagen» i Oslo treffer jeg på deg, vi hadde ikke sett hverandre på flere år og hadde selvfølgelig masse og mimre tilbake på selv om det aldri er veldig lett og få den dype samtalen på ett utested med veldig mye mennesker, veldig høy musikk og vi begge har en promille klar for festligheter.

Du skulle videre med dine kompiser mens vi skulle bli værende en liten stund til.

Vi tok hverandre i hendene, ga hverandre en klem, utvekslet telefonnummer og ble enige om at vi måtte møtes neste gang du skulle til byen som ikke skulle bli alt for lenge til.

Det var alt for lenge siden vi hadde pratet og sett hverandre og hadde mye å hente igjen.

Du forlater stedet og jeg sitter igjen med en følelse av at dette var skikkelig bra, jeg hadde nesten glemt at jeg kjente deg og hvor mye gøy vi hadde hatt det sammen og så frem til å høre fra deg om noen uker.

Mandag 22. Mars står det å lese i Sarpsborg Arbeiderblad, lokalavisen.

Det skal ha vært en mann i 20-årene fra Sarpsborg som omkom i en møteulykke like utenfor Mysen mandag morgen. Dette melder smaalenene.no .

Mannen er bekreftet omkommet av politiet. Føreren av traileren skal ikke ha blitt fysisk skadet i ulykken, men er kjørt til sykehus i Fredrikstad.

Ulykken skjedde rundt klokken 07.00 mandag morgen da en personbil av merket Saab frontkolliderte på strekningen mellom Susebakke og Trømborg på riksvei 22, nærmere bestemt et par hundre meter nord for Bøhlertoppen.

Riksveien var fortsatt stengt mellom Mysen og Rakkestad klokka 10.05 i formiddag.

Det var glatt på flere strekninger i Indre Østfold mandag morgen, men lensmann Henning Tollefsrud i Eidsberg kan foreløpig ikke si om føret eller fart hadde innvirkning på omfanget av ulykken.

Smaalenene.no forteller at det ser ut som om personbilen har kommet over i feil kjørefelt, og dermed har blitt knust mot fronten på traileren. Personbilen har kommet sørfra, noe lensmann Henning Tollefsrud bekrefter.

Så jævla meningsløst!

Det er bare snakk om ett drøyt døgn siden jeg så deg i beste velgående, smile, le og være den samme gutten jeg husker som en god venn, som jeg gledet meg til å knytte bånd til igjen..

Jeg husker godt den gode tiden når vi spilte ishockey sammen og i stedet for «å løpe ned» som våre trenere maste om at var så viktig å gjøre gikk vi ut av ishallen og «smugrøykte»

Og alle de fredagskveldene på EPA-Huset, da våre foreldre trodde vi var på en slags uskyldig disco, mens vi i utgangspunktet brøt alle regler 15-16 åringer normalt har å forholde seg til.

Og da din far tok deg i å røyke like før din konfirmasjon og hadde truet deg med at det ikke ble noen konfirmasjonsgaver på deg om du ikke kuttet ut å røyke og at du kansje hadde «bedre» venner enn meg.

Vi var typiske rebellske tenåringer, masse fest, masse moro, testet grenser, tråkket over mange av de og jeg tror våre foreldre trakk ett lettelsens sukk når vi skled litt ifra hverandre igjen.

Det hadde gått mange år siden vi sist hadde snakket og sett hverandre når vi traff på hverandre på Lørdag, lite veit jeg egentlig om hva du hadde drevet meg frem til da, men jeg merket det likevel med en gang at vi hadde fundamentet, vi kunne raskt ha funnet tonen igjen, men verden ville det annerledes, vanskelig nok å tro at det finnes en gud og en mening med alt i utgangspunktet og enda verre når personer som du bare timer etter at vår kontakt var gjenopprettet forlater denne verden så meningsløst.

Måtte din famile komme styrket ut av denne tøffe tiden som nå venter, jeg husker din far Finn som en utelukkende bra mann, kjente ikke din mor og din lillesøster like godt men slik jeg kjenner de var de sterke personer som kan komme seg styrket ut av dette.

Du var en bra mann!

Hvil i fred Kristian!

Deprimert!

Jeg er deprimert!

Ifølge dokumentasjonen dvs sykemeldingen skrevet av lege «i psykisk ubalanse»

Hvorfor? Spør du. Svaret du, som alle andre som spør får er at jeg ikke orket jobben, jeg rett og slett mistrivdes med å sitte på ett callsenter og ta imot negativ og dårlig energi fra oppgitte kunder av Get, og at jeg i form av denne mistrivselen og frustrasjonen måtte foreta meg noe og løsningen ble sykemelding fra jobben i Get samtidig som jeg skaffet meg en annen jobb.

Så nå er jeg da altså sykemeldt av lege ut Mai for at jeg aldri igjen skal behøve å møte opp på Get, jeg har skaffet meg en ny jobb som jeg har min leges vesignelse til å begyne i når jeg orker,

men orker jeg?

Jeg sover dårligere enn noensinne, jeg griner oftere enn før, mye oftere.

Før var jeg det naturlige midtpunktet i mer eller mindre alle settinger jeg deltok på, kontrasten er stor!

Jeg møtte opp på Get i drøye tre måneder og knyttet ikke bånd til en sjel.

Jeg sto opp merkbart mer irritert for hver dag som gikk, møtte opp på Get som oftest litt for seint i forhold til når jeg skulle ha begynt, gjorde jobben jeg var satt til å gjøre, spiste lunch osv som alle de andre på huset, men snakket ikke.

Jeg snakker normalt mye! Både fornuftig og ufornuftig, jeg skaper glede, irritasjon, frustrasjon og latter noe som var totalt fraværende her.

Hvorfor?

Svaret du som spør igjen vil få er nok også av den enklere sorten a´la «jeg hatet denne jobben, jeg var ikke motivert for å være der og i form av denne innstillingen hevet jeg meg over de andre ansatte og så mer på de med irritasjon over at de faktisk av og til smilte og så ut til å trives i denne møkkajobben!»

Er det så enkelt?

Jeg har jo svarene klare og spøker lett bort dramatikken som kan oppfattes av denne typen sykemelding, ingen kan se noe på meg.

Hvorfor er jeg da ikke glad?

Problemet er jo løst..

Sett fra utsiden ser jo alt vel og bra ut, jeg smiler, spøker og ler som før i sosiale settinger, jeg har ett stort sosialt nettverk, venner og bekjente som vil ha noe med meg å gjøre, dra meg ut på ymse aktiviteter og jeg stiller jo også som oftest opp med det sedvanlige smilet og glimtet i øyet.

Jeg har en fantastisk både vakker og bra kjæreste, noen få men likevel mer enn nok virkelig gode og nære venner, jeg har foreldre og familie som bryr seg.

Jeg har stil, jeg har ingen antydning til håravfall og måne, jeg ser generelt bra og godt ut.

Det må jo være tusenvis kansje millioner som har det verre der ute..

Men er det egentlig til noen hjelp og tenke på det?

Har den tankegangen noengang hjulpet noen? Blir jo på mange måter å bagatellisere seg selv og når alt kommer til alt er det jo til syvende og sist bare en selv man må tenke på, hjelper deg jo fint lite om alle på hele denne jordkloden har det fullstendig strålende mens du selv har det jævlig..